26. mars 2021
Påskens budskap er fantastisk
I disse påskedagene knyttes all verdens synd til Jesus og han soner den ved å gi sitt liv for oss. Jesus får oppleve å bli forlatt av Gud, som er det ultimate mørket, for at hver den som tror på ham, får oppleve det motsatte. Nemlig at Guds lys, varme, kjærighet, herlighet og felleskap vil være en del av våre liv, for alltid.
Jesus død og oppstandelse er derfor inngangen til Guds evige herlighet og starten på et mulig liv der Hans ord og Ånd kan ha regien. Det er opptil oss å ta imot dette, men det er Guds Ånd som bruker Guds ord og kraft til å både rettferdigjøre oss, helliggjøre (forvandles til det vi leser i Bibelen) oss og til slutt herligjøre oss, 1.Kor. 1,30-31. Derfor slås det fast i dette skriftstedet, at vi er Hans verk og kun det.
Dette kan vi også lese om i brevet til Romerne, kap 6, vers 4+11. I Kristus får vi straffen (døden på korset), seieren (oppstandelsen) og livet (fri fra det vi kan være bundet av). Vi i vår kirkebevegelse DFEF har ofte brukt uttrykket «I Kristus» som en beskrivelse av vår objektive stilling som gjør at vi er trygge. Det kan også sies som at «I troen på Kristus» blir vi plassert inn i Guds rike. For det er når vi tar i mot Jesus, erkjenner vår synd, at vi blir plassert inn i Guds rike. Guds rike er ikke som andre riker. I dette rike er det rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd samt kraft fra Gud som regjerer og alt springer ut fra.
Det er derfor viktig å forstå og erkjenne, tro og bekjenne at alt er Guds verk, og at dette er Guds plan for å redde menneskene ut av mørket og inn i sitt rike. Dette kan vi lese om i brevet til Eferserne kap. 1 og versene 3-13. Vi skal si ja og amen og ta imot dette fantastiske tilbudet.
I påsken, når Jesus står opp igjen og da kan reise «hjem» til sin Far, så svikter han oss ikke. Nei det gir oss større muligheter. Jesus sier selv i Johannes-evangeliet at han reiser til sin Far, men vil ikke etterlate oss alene. Han vil sende talsmannen Den Hellige Ånd, som da vil både være vår hjelp, forbeder, kontaktleddet med Gud og formidler av Guds visdom. Og ikke minst, knytter oss sammen med andre troende. Påskens budskap er ikke bare død over synd, men feiring av Jesu oppstandelse gjør det mulig for alle oss å være i nærkontakt med Guds selv.
Derfor sier Peter i et av sine brev; at alt vi trenger til liv og Gudsfrykt har hans Guddommelige makt gitt oss i gave, ved kjennskapet til han som kalte oss ved sin egen herlighet og makt. 2. Pet 1,3.
Paulus forsetter i samme spor i brevet til Romerne; Han som ikke sparte sin egen sønn, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting med Ham. Rom 8,32
Vi har sannelig grunn til å være evig takknemlig for det Jesus gjorde på korset, og at han stod opp igjen for at vi skulle slippe å gå fortapt.
Med Guds velsignelse,
.
.
15. januar 2021
Det å leve innenfra
Foto: Mrjn Photography / Unsplash
Noe av det vi leser om ifb. med våre trossøsken som opplever økt forfølgelse nå ifb. med pandemien, er at det ikke øker frafallet fra Gud. Hemmeligheten må være at det er en indre kraft fra Gud som bevarer og holder håpet oppe hos alle de som har det vondt. For vondt er det, ingen tvil om det! De har fått styrke til å leve innenfra og ikke støtte seg til ytre rammer, som nå er enda verre enn før.
Hva med ditt liv, er du avhengig for å fungere, at alt er på dine premisser? At menigheten er som den alltid har vært? At omgivelsene er stabile?
Vi siterer ofte det som Jesus sier til den samaritanske kvinnen i Joh. ev. kap. 4. at den som tar imot Jesus vil han gi en kilde inne i oss som aldri går tom.
Fra Guds side
Gud har koblet oss på hans liv. Den Hellige Ånd, Guds egen Ånd, den tredje person i Guddommen har flyttet inn i vårt liv. En ufattelig tanke som gjør oss ydmyk og overveldet, men som vi likevel kan tro på, fordi Gud selv har sagt det i sitt ord.
I Joh. 7,37-38 er det Jesus som står fram under Løvhyttefesten. Festens tema var fremtidens Messias og hvordan Messias sitt komme ville endre Israels og folks liv fra en
De hentet vann ved foten av tempelhøyden, gikk gjennom
På slutten av denne festen, der vannet var i fokus som bilde, roper Jesus ut; Er det noen her som tørster, som lengter etter noe mer, som lengter etter Messias?
Jeg formidler det levende vannet, kom til meg!!
De stiller seg kanskje spørsmålet om hvordan det var mulig, men etter at han har fått oppmerksomheten fra folk roper han ut;
Paulus går enda lenger, han sier i brevet til Romerne (8,14) at alle som drives av Guds Ånd er Guds barn. Til Efeserne er hele første kapitelet viet hva vi har i ham, der er Den Hellige Ånd beskrevet både som et segl/stempel som beviser Guds aksept av oss og et pant, som er vårt håndfaste bevis på våre rettigheter hos Gud.
Jesus sier i Johannes, at Den hellige Ånd er Guds tilbud til oss for å forstå hva livet med Gud handler om. (Les Joh. 14,26: Guds Ånd skal lære oss og minne oss på det vi har lært,
Så fra Guds side er alt på plass. Fra Guds side har vi styrke slik som dagen faktisk er. Vi kan fra Guds side tåle å bli rike uten å bli materialister. Vi blir gitt styrke til å bli torturert uten å forsake troen. Vi blir gitt styrke til å forflytte oss mellom helt ulike kulturer uten å miste mulighet for felleskap og menighetsliv. Vi blir gitt styrke til å forandre oss og endre oss i forhold til Guds vilje. Men da må vi leve på Guds premisser, og sette det viktigste først, for Gud forandrer seg ikke.
«
Rudolf Linderius
Fra vår side
Jeg har møtt så mange som omtrent har mistet sitt gudsliv fordi det har vært problemer i menigheter, kristne har sviktet og ikke vært slik som man trodde.
Jeg møter mange som har gitt opp fellesskapet i menigheten fordi ting har endret seg, det handler ikke engang om forfølgelse, men endring av noe de likte!
Jeg har også møtt mennesker som har mistet troen, tjenesten og nesten livet på grunn av sykdom, ulykker eller andre omstendigheter i familien.
Vi må innse at endringene i samfunnet skjer raskere og raskere. Informasjonsstrømmen er global og enorm.
Hvis vi forsøker å endre oss i takt hele tiden, blir vi rastløse og rotløse, mens motsatsen er kanskje isolasjon og beskyttelse bak tradisjonens murer.
Begge deler er uholdbart i lengden. Gud vil vi skal leve innenfra, med Gud i fokus.
David sier i Salme
Da blir vi rausere overfor stil, tradisjon, musikk og utrykk, men mindre rause overfor det som vil ødelegge livet, som sløvhet, materialisme, sladder, egoisme etc.
Jeg er overbevist om at relasjoner, felleskap og nærhet er viktige, og at velsignelsen er satt i fellesskapet med andre troende. Det jeg nå skriver om er derfor ingen motsetning til det, eller en oppfordring til å leve uavhengig av andre.
Nei, faktisk så tror jeg på det motsatte. Men for at hjemmene eller menighetene skal fungere som ekte fellesskap og ikke ytre bekjentskaper, må vi lære oss å leve innenfra.
Jesus ropte ut: Den som tror, han kan komme. Altså den som tror han handler som et bevis på troen. Han søker Guds åsyn og får et annet perspektiv på livet, slik det står i Jer. 17,7-8
Den som stoler på Herren, han er som et tre plantet ved vann. Han frykter ikke når heten kommer (omgivelsene endres), han bærer frukt og har grønne blader uansett, fordi han har røttene på rett sted.
«Den som har lært seg å leve innenfra, utholder forandringens fødselssmerter. Han vet at det varsler nytt liv.»
Peter Halldorf
La meg slutte med enda et sitat fra Peter Halldorf som jeg synes passer godt til vår tid. Tro at det er mulig og velg å leve ut fra Guds kilde i deg.
«Slik er det med den modne tro, den søker ikke til de allerede overbevistes kretser, men fins hos dem som daglig søker. De er trygge midt i forandring og usikkerhet, fordi de har sin forankring på et dypere plan, i Kristus selv. Da blir forandringen ingen trussel, men en naturlig del av livsprosessen.»
Med Guds velsignelse,
